TURBOK_SenjaogMidtTroms_presentasjon

1 Midt-Troms friluftsrådTRANØY • TOR SK EN • B E RG • L ENV I K • MÅ L S E LV • B ARDU • SØRR E I S A • D YRØY • B A L S F JORD T U R B O K F O R SENJA OG MIDT-TROMS 2 Turboka er utgitt av Midt-Troms friluftsråd Redaktør: Pål Jakobsen Bilderedaktør/alle fl yfoto: Jens Kristian Nilsen Redaksjon: Madeleine Hanssen, Sissel Landset, Hans P. Pedersen Grafi sk formgivning og trykk: Fagtrykk Ide LYNGEN TROMSØ STORFJORD NORDREISA KÅFJORD KVÆNANGEN SALANGEN LAVANGEN GRATANGEN NARVIK BALLANGEN SKÅNLAND HARSTAD IBESTAD EVENES ANDØY ØKSNES BØ SORTLAND HADSEL VÅGAN LØDINGEN HAMARØY TJELDSUND KVÆFJORD KARLSØY TRANØY TORSKEN BERG LENVIK DYRØY SØRREISA BALSFJORD MÅLSELV BARDU SVERIGE T U R B O K F O R SENJA OG MIDT-TROMS TRANØY • TORSKEN • BERG • LENVIK • MÅLSELV • BARDU • SØRREISA • DYRØY • BALSFJORD 3 Turboka er utgitt av Midt-Troms friluftsråd Redaktør: Pål Jakobsen Bilderedaktør/alle fl yfoto: Jens Kristian Nilsen Redaksjon: Madeleine Hanssen, Sissel Landset, Hans P. Pedersen Grafi sk formgivning og trykk: Fagtrykk Ide LYNGEN TROMSØ STORFJORD NORDREISA KÅFJORD KVÆNANGEN SALANGEN LAVANGEN GRATANGEN NARVIK BALLANGEN SKÅNLAND HARSTAD IBESTAD ANDØY ØKSNES BØ SORTLAND HADSEL VÅGAN LØDINGEN HAMARØY TJELDSUND KVÆFJORD KARLSØY TRANØY TORSKEN BERG LENVIK DYRØY SØRREISA BALSFJORD MÅLSELV BARDU SVERIGE T U R B O K F O R SENJA OG MIDT-TROMS TRANØY • TORSKEN • BERG • LENVIK • MÅLSELV • BARDU • SØRREISA • DYRØY • BALSFJORD 4 BARDU LENVIK SØRREISA BERG TORSKEN DYRØY MÅLSELV TRANØY BALSFJORD SEG LA /Foto: Frøydis D alheim 5 8 Forord ved Vidar Bjørkli 10 Slik bruker du boka 12 Kart, kompass og GPS 14 TRANØY 15 Tranøya 18 Sjursviktinden 20 Sørtuva 24 Tønnerten 26 Fiskenestindan 26 Lomstinden 28 Leirpollfjellet 30 Dronningruta 34 Stangnesfjellet 34 Skatvikfjellet 36 Nattmålstuva 38 Rubbestadfjellet 40 Gammelveten 44 Første Svanfjell 46 Ånderdalen nasjonalpark 50 Sola som klokke 54 TORSKEN 55 Kvænan 58 Store Salberget 60 Heia 62 Kollkjerka 62 Botnhågen 64 Veidmannsfjellet 64 Strytinden 68 Hamnneset 70 Tetinden 74 Ravnfløy 76 Midtertinden 76 Klubban 76 Glæret 80 Middagstinden 80 Ballesvikstranda 84 Tolskaret 86 Tolan 86 Sandsvika 90 Tredje Svanfjell 92 Slik tar du bedre turbilder 94 BERG 95 Storvatnet – Hamn 98 Sukkertoppen – Hamn 98 Nikkelverket – Hamn 98 Flobjørn 102 Krokelvtinden 104 Stormoa 104 Roalden 106 Sommerdalen 108 Husfjellet 108 Strandbyskaret 108 Ersfjordstranda 112 Hatten 112 Der veien slutter, begynner eventyret 116 Skøyteneset 116 Knuten 116 Kyle 116 Breidtinden 120 Daven 124 Barden 124 Naturvettreglene 126 LENVIK 127 Keipen 130 Grytetippen 130 Segla 132 Riven 136 Tustern 138 Kyle 140 Skinnkollen 142 Astritind 144 Laukvika 146 Skårlifjellet 148 Varden, Neverholsfjellet 150 Kistefjellet 150 Rismålstuva 152 Sørvika 154 Rødbergsvarden 154 Aglapsvika 154 Aglapen 154 Rapet 158 Sultinden 158 Vassbruntinden 160 Finnfjordmarka 162 Tenk rett bekledning 164 MÅLSELV 165 Sollitinden 168 Varto 170 Aursfjellet 172 Helgemauken 174 Stormauken 176 Gammen i Vassbrunskaret 178 Rostakulen 180 Finnbruene 182 Alappen 184 Kletten 188 Kirkestinden 190 Andsfjellet 194 Vesltindvatnet 196 Øvre Dividal Nasjonalpark 198 Samiske stedsnavn 202 BARDU 203 Istinden 206 Storala 210 Orta 212 Brudesløret 214 Holtet 216 Elveparken 218 Toftakervatnet 220 Koievasselva 222 Strømsørstien 224 Røddalshytta 226 Sørdalen 228 Rohkunborri nasjonalpark 230 Små føtter – store turer 234 SØRREISA 235 Steinora 238 Skretind 240 Heiavarden 242 Matfjellet 244 Hjerttinden 246 O-hytta 248 Furøytoppen 250 Lysheia 252 Vakkerhumpen 254 Veltasætra 254 Middagsfjellet 256 Sikkerhet på tur 258 DYRØY 259 Løksetinden 262 Børingen 264 Rundkollen 264 Femvatnan 264 Børingsvatnet 268 Storviktinden 270 Oksen 272 Lille Rundfjell 274 Store Rundfjell 274 Blåvatnan 276 Stridsfjellet 280 Kvalnes 282 Hållaksla 282 Dyrøya på langs 284 Dyrøygommen 286 Slik pakker du dagstursekken 288 BALSFJORD 289 Blåbærtinden 292 Melkefjellet 294 Sjufjellet 296 Hattavarre 298 Harkinn til Finndalshytta 300 Omasvarre 302 Litjegrotta 304 Fugltinden 306 Midt-Troms friluftsråd 308 Spennende 310 Nært 312 Bratt 314 Vakkert 316 Turkart 318 Bidragsytere 352 Stillhet 354 INNHOLD 9 Foto: H ans P. Pedersen 12 Turmulighetene i Midt-Troms er unike. De spenner fra korte fjæreturer, til høyfjell og brutalt alpint landskap som stuper ned i den samme fjorden. Det er viddelandskap, og lange vandringer i variert terreng. Denne boka beskriver dagsturer til fots, som i utgangspunktet ikke krever ekstra- utstyr. Vi har lagt vekt på å beskrive hvordan turene oppleves. Likevel vil du finne alle fakta du trenger. Boka er delt inn i ni kommuner. Vi har fotografert alle turer fra fly. Hver tur er markert med fargekoder, etter vanskelighets grad og høyde. Vi har brukt en nasjonal standard for dette. Her har vi også oppgitt den tiden turen normalt tar å gå, tur/retur, uten lange pauser. Med hver tur følger også en «teknisk beskriv else» som angir kjøretid, parkering, startsted, adkomst og særlige forhold. Vi har dessverre ikke fått tillatelse fra Nasjonal Sikkerhetsmyndighet til å fly- fotografere noen av turene på fastlandet i Midt-Troms. Derfor har vi bare skråbilder for Senja og Dyrøya. Det er en kartdel bakerst i boka, med kart for alle turene, der veivalget for hver tur er tegnet inn. Fotografer dette kartet med mobil- telefonen, så har du det med deg på tur. SLIK BRUKER DU BOKA Vårt mål er å inspirere til økt bruk og respekt for den flotte naturen som vi har så stor glede av. Foto: Sissel Landset 13 Passer for • Nybegynnere • Krever ingen spesielle ferdigheter • I hovedsak kortere turer • I de tilfeller hvor det er tilrettelagt for rulle stolbrukere, barnevogn, merkes dette med eget symbol. Stitype Asfalt, grus, skogsvei og gode stier. Stor grad av opparbeiding som gir god framkommelighet. Underlaget er fast og jevnt, og uten hindringer. Ingen vad/kryssing av bekk. Stigningsgrad/eksponering Moderate stigninger, men ingen bratte eller vanskelige parti. HØYDEMETER: < 300 m Passer for • Nybegynnere • Middels godt trente turgåere • Grunnleggende ferdigheter Stitype Som grønn løype, men kan ha mer krevende partier. Kan være steinete, men ikke krevende ur. Ingen vad/kryssing av bekk. Stigningsgrad/eksponering De fleste stigningene er moderate, men kan inneholde enkelte bratte partier. Enkelte partier kan oppfattes som luftige for noen. HØYDEMETER: < 400 m Passer for • Erfarne fjellfolk • God utholdenhet • Krever godt turutstyr og gode fjellsko • Kunnskap om kart og kompass Stitype Lengre og/eller mer tekniske løyper enn «rød». Vad/kryssing av bekk forekommer gjerne. Stigningsgrad/eksponering Typiske turer vil være lengre toppturer med bratte stigninger og ujevnt underlag. Kan ha partier som er meget luftige og partier/passasjer med utsatt klyving. Smale egger, sva, ur, etc. HØYDEMETER: Ingen max høyde Passer for • Erfarne turgåere • God utholdenhet • Krever godt turutstyr og gode fjellsko Stitype Sti, åpent terreng, sten ur og snaufjell. Kryssing av bekkefar, traversering av bratte helninger og lengre område med både løs stein og myr. Inntil to vad/kryssing av bekk. Stigningsgrad/eksponering Flere typer stigninger og ut- fordringer. Flere luftige og utsatte partier. Kan inneholde tekniske ut- fordringer og passasjer med noe klyving med støtte av hendene. HØYDEMETER: < 1000 m Kjøretid Alle turer starter fra et kjent tettsted i kommunen. Det er beregnet normal kjøring, uten stopp eller kø. Parkering Det finnes normalt flere alternativer. Vi har forsøkt å gi en presis beskrivelse for de vanligste parkerings- plassene, nærmest mulig startsted. Vis respekt for lokal skilting, ikke parker på privat område og trekk godt til siden. Start Vi har beskrevet normalt startsted. Adkomst Vi har gjengitt hvordan underlaget og terrenget er på den aktuelle turen. Lukk alltid gjerdeporter etter deg. Kryss gjerder med varsomhet. Husk båndtvang. Særlige forhold For noen turer er det spesielle forhold som krever ekstra oppmerksomhet. De kan være nevnt her. Kart I bokas bakre del finner du kart for alle turer. For å slippe å ta boka med på tur, kan du fotografere kartet med din mobiltelefon. Da har du også kartet med på tur. Mange av turene er krevende å definere med en fargekode. Noen "svarte turer" vil av mange opp- leves grei, mens enkelte vil finne noen "grønne turer" krevende på grunn av for eksempel under- laget. Helheten ligger til grunn for den vurdering som er gjort. TURMÅL Høyde over havet Tidsbruk t/r 16 Foto: Pål Jakobsen 17 TRANØY KOMMUNE Landareal: 524 km2 Administrasjonssted: Vangsvik Innbyggere: 1510 Høyeste fjell: Tredje Svanfjell Høyeste fjell/høyde: 898 moh. Tusenårssted: Tranøya Tranøya 18 Sjursviktinden 20 Sørtuva 24 Tønnerten 26 Fiskenestindan 26 Lomstinden 28 Leirpollfjellet 30 Dronningruta 34 Stangnesfjellet 34 Skatvikfjellet 36 Nattmålstuva 38 Rubbestadfjellet 40 Gammelveten 44 Første Svanfjell 46 Ånderdalen nasjonalpark 50 Utforsk TRANØY Side SØRTUVA Langvatnet Skrolsvik Storvatnet Buviktinden Skjellneset Tømmervika Stonglandet 24 25 SØRTUVA 438 moh. 2-3 timer Tranøy Dette er en flott familietur til en markert topp. Turen omkranses av skarpe fjellrekker og storhav. Følg traktorveien forbi en del gamle husruiner. Du kommer raskt til en sti, som du følger gjennom en liten dal og opp til noen flotte rabber. I dette området treffer du ganske raskt snaufjell, stien kan derfor periodevis være noe utydelig. Kjøretid: 65 minutter fra Finnsnes Parkering: Liten parkeringsplass ved stiens begynnelse. Alternativt, parker ved samfunnshuset i Skrolsvik. Start: Følg traktorvei på høyreside av veien, om lag 50 meter nord for veien ned til Senjehesten. Adkomst: Sti hele veien. Grei skogs- og fjellbunn. Kart og rutebeskrivelse: Se side 320 Du skal sikte mot østsiden av Langvatnet, runde Sørtuva fra sørlig side opp mot Stillevatnet og videre følge naturlig trasé til toppen. Sørtuva ligger markert ved foten av den skarpe fjellrekka som inneholder blant annet Buviktinden, Senjehesten, Lyshorntinden og Sjursviktindan. I sørlig retning ser du vakre Lemmingvær, mens Bjarkøya og Grytøya er godt synlig i sørvest. Over Andsfjorden vises Andøya godt. Senjehesten Lemmingsvær Leiskjæret Foto: Sissel Landset Foto: Sissel Landset 50 Fakta: Opprettet i 1970 og er etter to utvidelser 125 km2. Attraksjoner: Alpin kystnatur, gammel furuskog, kulturminner, Åndervatnet. Adkomst: Det er fl ere innfallsporter til nasjonalparken: Hytte- kroa i Tranøybotn, sti fra Gjeska eller tursti fra Kaper- dalen. Overnatting: Gammen ved Åndervatnet og en oppsynsbu som Statskog har satt opp ved på østsiden av Åndervatnet er åpne for overnatting i nasjonalparken. For begge disse er regelen at man skriver seg inn i hytteboka når man ankommer, og man kan være der til andre kommer. Man viker plass for evt. nye gjester som vil overnatte. Årlig besøkende: Ca. 3000 Oppsyn: Fjelltjenesten/Statskog SF ÅNDERDALEN NASJONALPARK TR A N Ø Y Foto: Sissel Landset 51 Ånderdalen nasjonalpark NORDNORSK NATUR I MINIATYR TRA N Ø Y 52 Ånderdalen nasjonalpark er en av Norges minste nasjonalparker. Den ligger sør på Senja i Troms og er et stykke nordnorsk natur i miniatyr. Parken består av elver og vatn, spisse tinder, fjellvidder og urørt bjørke- og furuskog. Lokalhistorikeren og naturmannen Hans Kristian Eriksen blir av mange kalt Ånderdalen nasjonalparks far. I artikkelen ”Senja i mitt hjerte” i Årbok for Senja 1972 beskriver han Ånderdalen nasjonalpark slik: Senja i det indre: daler med elver og sjøer, sletter av myr og jord, skog av furu og av lauvtrær. En idyll innenfor beskyttende fjell mot havet og maktene i vest og nord. Og gårder langs strendene, grender inne i skoglandet. A lle foto: Sissel Landset 53 Berggrunnen i nasjonalparken består av har- de granittiske bergarter, og landskapsbildet gir spennende inntrykk av de glasiologiske kreftene som har virket på Senja. Særlig omkring Åndervatnet og langs østsiden av Kapervatnet er det fl ere markante morene- rygger og hauger som har vært avsatt ved brefronten under siste istid. Likevel er det først og fremst den unike kystfuruskogen som var årsaken til fredningen. Enkelte steder er det nærmest urskog med over 600 år gamle trær. Det er påvist om lag 200 karplanter i parken, blant annet arter som rome og orkideene korallrot og huldreblom. Det er registrert fl ere svært sjeldne og truede lavarter og bark- sopper som er knyttet til gammel furuskog. Parken har et rikt dyreliv, med blant annet ca. 90 hekkende fuglearter. Vatnene og Ånderelva byr på gode fi skemuligheter. Ånderdalen nasjonalpark har trolig vært et viktig område for mennesker helt tilbake til steinalderen. Det er registrert mange kulturminner i parken, de fl este nær havet i vest. 54 SOLA SOM KLOKKE For noen generasjoner siden var det ikke vanlig med klokke i hvert hus. Sola var det store uret, og man fulgte solas gang fra tidlig morgen til sein kvelden. Sola bar bud om tid for å stå opp og faste mattider og pauser for de som arbeidet ute. Derfor fikk mange fjell og andre naturformasjoner navn etter solgangen. Vi finner gamle solmerker over hele landet, og særlig mange i Nordland og Troms. Her i Midt-Troms fins flest i ytre strøk, men noen kan man også finne på innlandet. For at de skal gi mening, må man se dem fra ett be- stemt sted. Der solgangsnavnet ikke passer inn, kan vi oppleve at samme fjellet har to forskjellige navn, sett fra ulik synsvinkel. Vi har for eksempel Durmålsfjellet på Grunn- farnes i Torsken som fra andre sida av fjel- let, Kaldfarnessida, heter Kjølen (likner på en båtkjøl). På Bakkehaug i Målselv sier de navnet Nonsfjellet, men Istinden er det dominerende navnet ellers på samme fjellet. Oftest var det på hovedgården i bygda med stor aktivitet på sjø og land og med mye arbeidsfolk at solmerkenavnene hadde betydning. Ettersom bosettinga ble spredt utover i samme område, ble likevel disse navnene stående. Gjennom åra har folk og bosetting flyttet på seg mange steder, og derfor er det i noen tilfeller vanskelig å finne mening i solmerkenavnene. Typiske solmerkenavn kan være Ressmåls- skaret (Rismåls-), Durmålstuva, Middags- fjellet, Nonshågen og Nattmålstinden. Ressmål kommer av rise eller resse, gammel benevnelse for å stå opp. Når sola sto over et bestemt sted, var det på tide å komme seg i klærne. Navnet kan også bety at sola sjøl først viste seg på himmelen der. Ress- mål var ofte i fem-sekstida om morgenen. Neste solmerke er Durmål. Navnet har sammenheng med dugurd, et måltid rundt nitida på formiddagen. Følger vi sola videre står den midt på dagen, i tolvtida, rett i sør. Hovedmåltidet var i tolv-ettida. Derav får vi et mylder av naturformasjoner med navn som begynner på Middags-. I tidligere tider hadde man også et måltid som het nonsmat. Når tida var der, i fire-femtida om ettermiddagen, sto sola over for eksempel Nonsfjellet i Målselv, sett fra Bakkehaug. Til slutt har vi nattmål. Kveldsmaten var ofte i åttetida, og også da hadde de et sol- merke. Enten sto sola da over et bestemt sted, eller så var det en betegnelse for solnedgangen. NOEN EKSEMPLER PÅ SOLMERKENAVN I MIDT-TROMS: Bardu: Nattmålshaugan (Setermoen) Målselv: Ressmålsfjellet/Ressmålstinden (grensa Balsfjord og Målselv, brukes fra Målselvsida) Dyrøy: Nonshaugen (Dyrøya) Sørreisa: Durmålskaret og Durmålstinden (Gumpedalen) Lenvik: Middagstuva (Stønnesbotn) Tranøy: Rismålstuva, Middagsheia og Nattmålstuva (Stonglandshalvøya) Berg: Durmålshøgda (Finnsæter) Torsken: Durmålsfjellet og Nattmålsneset (Grunnfarnes) Og det finnes adskillig flere, kanskje også i ditt nærområde? Navn i naturen etter solas gang ") ") ") ") ") ") !( !( !( ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") × Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Tolan Kvænan Glæret Klubban Tetinden Tolskaret Sandsvika Ravnfløy Kolkjerka Hamnneset Botnhågen Strytinden Storsalberget Middagstinden Veidmansfjellet Tredje Svanfjell Ballesvikstranda Sifjord Torsken Skatvika Brygghaug Kaldfarnes Grunnfarnes Flakkstadvåg Ånderdalen nasjonalpark Midtertinden 580000 580000 600000 600000 76 80 00 0 76 80 00 0 77 00 00 0 77 00 00 0 Tegnforklaring Gradering Õ Høydemeter: < 300 m Õ Høydemeter: < 400 m Õ Høydemeter: ") ") ") ") ") ") !( !( !( ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") × Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Tolan Kvænan Glæret Klubban Tetinden Tolskaret Sandsvika Ravnfløy Kolkjerka Hamnneset Botnhågen Strytinden Storsalberget Middagstinden Veidmansfjellet Tredje Svanfjell Ballesvikstranda Sifjord Torsken Skatvika Brygghaug Kaldfarnes Grunnfarnes Flakkstadvåg Ånderdalen nasjonalpark Midtertinden 580000 580000 600000 600000 76 80 00 0 76 80 00 0 77 00 00 0 77 00 00 0 Tegnforklaring Gradering Õ Høydemeter: < 300 m Õ Høydemeter: < 400 m Õ Høydemeter: Denne turen gir deg raske høydemeter, uten at den noen gang oppleves som veldig bratt. Og fra toppen belønnes du med fantastisk utsikt. Begynn turen med å følge stien i østlig, så sørlig retning. Etter hvert sikter du deg inn mot den markerte dalen mellom Store og Lille Salberget. Herfra holder du stø nord- østlig kurs mot toppen. Fra toppen har du en fabelaktig utsikt til om- kringliggende fjell: Kvænan i nord og rekken Luten, Grinda og Lomstinden på andre siden av den trange Indre Selfjorden i sør. Utover Selfjorden og Andfjorden/ Vågsfjorden i vest ser du et stort antall holmer, fl atskjær og tidligere øyvær. Andreas Mortensen, f.16/6 1851, d.17/9 1913 og Peroline Kristine Hansdatter, f. 27/3 1859, d. 3/2 1942 Under det karakteristiske fjellet Lomstinden ligger et lite nes, Lomsneset, hvor det fi nnes mange spor etter gammel bosetting og eldgammel jaktkultur. Her vokste legendariske Peroline opp. Hun fi kk i alt elleve sønner, samtidig som ho fostra opp sju jenter. Hun var med på å berge båtmannskap etter forlis, og ble ansett for å være en kvinne med særlige egenskaper, både på sjø og land. Etterkommerne hennes kalles for ”de perolinske”, og blir regnet som dyktige fi skere og høvedsmenn. Foto ref.: www.Sandsøya.no PEROLINE PÅ LOMSNESET I myrkanten nedenfor veien der løypa starter, ble det for få år siden foretatt utgravinger av ei gammel jernvinne fra 200-300-tallet e. Kr. Funnet var oppsiktsvekkende, da det ikke tidligere var påvist tegn til utvinning av jern så langt nord og så langt tilbake i tid. JERNVINNEFUNN Foto: H ans P. Pedersen 60 Foto: H ans P. Pedersen STORE SALBERGET 708 moh. 3-4 timer Torsken Kjøretid: 75 minutter fra Finnsnes Parkering: Ved fornminnemerke nesten to kilometer etter tunnelutslaget, mot Flakstadvåg. Start: Fra parkering. Adkomst: God sti. Greit skogs- og fjellterreng. Noen svaberg som kan være fuktige. Kart og rutebeskrivelse: Se side 322 STORE SALBERGET Flakstadvåg Lille Salberget Kvænan Husfjellet Langslett Selfjorden Sifjordskaret 61 98 som i 1872 ble etablert på området, ble regnet som en av landets største gruve- bedrifter, med 350 ansatte. Stedet var som en by med 650 innbyggere og rundt 50 bygninger. Alt som trengtes i et større samfunn fantes, som butikker, bakerier, kirke, lege, arrest, alkohol utsalg og skole. Verket ble nedlagt i 1886. SENJENS NIKKELVERK Foto ref.: Berg kom m une SUKKERTOPPEN STORVATNET Grytvatnet Hellandstinden Ballesvika Tortenberget 99 SUKKERTOPPEN 456 moh. 2-3 timer Berg STORVATNET 141 moh. 1 time Berg Kjøretid: 50 minutter fra Finnsnes Parkering: Stor parkeringsplass ca. 1 km forbi krysset til Hamn. Start: Fra parkering. Adkomst: God sti. Kart og rutebeskrivelse: Se side 326 Hamn innbyr til det meste. Kos på en brygge kant, i fjæra eller på svaberg, med storhavet rett i mot. For mange er området et padle-eldorado. Eller bare ta deg en kort tur til det gamle nikkelverket, der du finner spor og historier fra den tida da det bodde om lag 650 mennesker her. For den som vil opp for litt utsikt, er det muligheter på alle nivå. HAMN Teisten Hellandsneset Foto: H anneke Luijting NIKKELVERKET NIKKELVERKET 20 moh. 10 min. Berg 100 Turen til Storvatnet og Sukkertoppen følger samme start. Opp ei gammel rørgate, til demninga ved Storvatnet. Denne førte i sin tid vann til turbinene på Nikkelverket, som da det i 1882 var ferdigstilt, var Europas første vannkraftverk – og det andre i verden. Fortsatt er mye av steindemningen intakt. Denne turen gir flott utsikt ned mot det gamle handelsstedet og nå reiselivsbedriften Hamn. Stien videre opp mot Sukkertoppen og forbi Grytvatnet gir panoramautsikt ut- over det meste av den vakre Bergsfjorden med de 90 øyene, Hamn- og verksområdet, kommunesenteret Skaland og Bøvær. De siste meterne mot toppen er ganske bratte og eksponerte. Derfor velger mange å stoppe like under, ved noen store steiner. Nede fra Storvatnet ser disse steinene ut som ei heks på et kosteskaft. Derav navnet Heksa. Foto: H ans P. Pedersen 101 STORVATNET OG SUKKERTOPPEN BE RG Foto: H ans P. Pedersen 112 Ersfjordstranda er ganske enkelt en perle. Og statlig sikret friluftsområde. Perfekt for en dagstur – minst like perfekt for en helg i telt. På fine sommerdager kan det være skikkelig folksomt her. Ikke bare lokalbefolkningen finner veien hit: Ersfjordstranda trekker til seg folk fra alle verdens hjørner. De ruvende Okshornan mot nord er kanskje Senjas mest fotograferte motiv. Mange har denne som base for dagevis med tinde rangling i området. De gresskledde sandbankene er som skapt for teltliv, og Tebbeltuva med midnattssola rett ut i fjorden er kvelds- stemningen i boks. Det er egen rullestolsti til stranda, og univer- selt utformet rasteplass med bord og benk. Det er obligatorisk å ta seg et bad, det er rimelig langgrunt ut den fine sandbunnen. Hatten er en tøff topp, rett opp fra stranda. Hold til høyre for flåget, men ellers er det bare å følge lia og ryggen helt opp. Foto: A m und H agen Kristianse Kjøretid: 45 minutter fra Finnsnes Parkering: Parkeringsplass på oversiden av veien Varighet tur: Så lenge du vil. Særlige forhold: Toalett med utendørs dusj, benker, bålgruer – og også «Gulldassen». Kart og rutebeskrivelse: Se side 326 ERSFJORDSTRANDA 0 moh. 1 time Berg ERSFJORDSTRANDA Hatten Geitskartunnelen HATTEN HATTEN 554 moh. 3-4 timer Berg 113 Sanddynene i Ersfjord flytter stadig på seg, og elva skifter leie på grunn av de løse massene. Ut mot Tungeneset i nord- vest, er det igjen det harde berget som gjelder. Her har Nasjonal Turistveg bygget toalett og universell adkomst til spennende svaberg. Avslipte berg, hull og grove ”hugg” vitner om harde stormer som har stått rett på. 114 Foto: Pål Jakobsen Foto: Roy A lapnes ERSFJORDSTRANDA og HATTEN BE RG 115 Foto: Reiner Schaufler • Ikke brekk, skjær eller på annen måte skad planter og trær. • Ikke forstyrr dyr og fugler. • Husk å rydde opp etter deg! • Ikke kast avfall i naturen. • Motorferdsel i utmark er i utgangspunktet forbudt. • Ikke tråkk i dyrket mark eller eng. • Unngå skrik og skrål. • Vis hensyn til andre friluftsfolk. • Lukk grind og le. • Husk båndtvangen. NATURVETTREGLENE Foto: M adeleine H anssen ") ") ") ( ") ") ") ") ") ") ") ") ") !( ") !( !( !( ") !( ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ")") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") × Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Kyle Segla Riven Rapet Keipen Tustern Sørvika Sultind Laukvik Aglapen Kistefjell Astridtind Aglapsvika Skinnkollen Rismålstuva Grytetippen Skårlifjellet Vassbruntinden Rødbergsvarden Varden-Neverholsfjellet Bø Buvik Husøy Vikran Olsborg Sifjord Målsnes Silsand Torsken Skaland Larsenga Skatvika Oldervik Botnhamn Ersfjord Vangsvik Sørreisa Finnsnes Gibostad Brygghaug Bjorelvnes Kjerresnes Kårvikhamn Mefjordvær Senjehopen Straumsbukta Møllerhaugen Rødbergshamn Finnfjordbotn Rossfjordstraumen Ånderdalen nasjonalpark 600000 600000 620000 620000 640000 640000 76 80 00 0 76 80 00 0 77 00 00 0 77 00 00 0 77 20 00 0 77 20 00 0 Tegnforklaring Gradering Õ Høydemeter: < 300 m Õ Høydemeter: < 400 m Õ Høydemeter: 127 ") ") ") ( ") ") ") ") ") ") ") ") ") !( ") !( !( !( ") !( ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ")") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") × Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Kyle Segla Riven Rapet Keipen Tustern Sørvika Sultind Laukvik Aglapen Kistefjell Astridtind Aglapsvika Skinnkollen Rismålstuva Grytetippen Skårlifjellet Vassbruntinden Rødbergsvarden Varden-Neverholsfjellet Bø Buvik Husøy Vikran Olsborg Sifjord Målsnes Silsand Torsken Skaland Larsenga Skatvika Oldervik Botnhamn Ersfjord Vangsvik Sørreisa Finnsnes Gibostad Brygghaug Bjorelvnes Kjerresnes Kårvikhamn Mefjordvær Senjehopen Straumsbukta Møllerhaugen Rødbergshamn Finnfjordbotn Rossfjordstraumen Ånderdalen nasjonalpark 600000 600000 620000 620000 640000 640000 76 80 00 0 76 80 00 0 77 00 00 0 77 00 00 0 77 20 00 0 77 20 00 0 Tegnforklaring Gradering Õ Høydemeter: < 300 m Õ Høydemeter: < 400 m Õ Høydemeter: 128 Foto: Sissel Landset 129 Landareal: 893 km2 Administrasjonssted: Finnsnes Innbyggere: 11 557 Høyeste fjell: Vassbruntinden Høyeste fjell/høyde: 1 203 moh. Tusenårssted: Finnsnesvatnet og Arvid Hanssens plass LENVIK KOMMUNE Utforsk LENVIK Side Keipen 130 Grytetippen 130 Segla 132 Riven 136 Tustern 138 Kyle 140 Skinnkollen 142 Astritind 144 Laukvika 146 Skårlifjellet 148 Varden, Neverholsfjellet 150 Kistefjellet 150 Rismålstuva 152 Sørvika 154 Rødbergsvarden 154 Aglapsvika 154 Aglapen 154 Rapet 158 Sultinden 158 Vassbruntinden 160 Finnfjordmarka 162 130 KEIPEN GRYTETIPPEN Fjordgård Daven Lanesaksla Ørnfjorden Tjønnan Barden Keipelva Segla Mefjordvatnan Mefjorden 131 Grytetippen og Keipen er to turer som er godt egnet som én. Her er du i hjertet av Nord-Senja. Overalt hvor du lener blikket, er utsikten majestetisk. Fra parkeringen går det sti på venstre side av Keipelva, men du skal etter hvert inn i grovere fjellterreng. Du vinner høyde jevnt, og utsikten blir hele tiden bedre. Tross jevn stigning, er dette en topptur som de fleste som er greit trent klarer. Vel inni fjellterrenget, forlater du elva og svinger mot sør. Følg ryggen og sikt mot steinura i den store toppflanken som skiller Grytetippen og Keipen. Oppe på sadelen velger du høyre eller venstre avhengig av hvilken topp du vil til. Kjøretid: 40 minutter fra Finnsnes Parkering: Midt ved Mefjordvatnan, på venstre side av veien. Start: Fra parkering. Adkomst: Sti i småskog, som går over til realt fjellterreng med til dels mye ur. Særlige forhold: Bratte ytterkanter på toppryggen. Unngå turen i dårlig vær. Kart og rutebeskrivelse: Se side 330 Uansett hvilken toppvarde du velger, kan du lene ryggen i mot og nyte 360 grader panoramautsikt. Storhavet og mektige Senja-fjell i nord og vest, som stuper i dype fjorder. Mot nordøst og øst kan du se Hillesøy, Kvaløya, Håja og helt til Rebbenesøya på gode dager. Og som så veldig mange fjell på Nord-Senja: Som kveldstur er disse to på helt øverste hylle, med fri utsikt rett i storhavet – blendet av midnattssola. Da er livet på sitt ypperste. GRYTETIPPEN 885 moh. 4-6 timer Lenvik KEIPEN 938 moh. 4-6 timer Lenvik Foto: Sissel Landset Foto: H annah W ickers 154 Foto: Sissel Landset 0 moh. Lenvik Kjøretid: 30 minutter fra Finnsnes Parkering: Friluftsparkering ved Sørvika. Til Aglapen parkerer du på stor avkjøring ved ei stor myr, på toppen mellom Aglapsvik og Tennskjær. Start: Fra parkering. Adkomst: Sti og lettgått terreng. Til Sørvika og Aglapsvika få skritt fra bilen. Kart og rutebeskrivelse: Se side 327 SØRVIKA AGLAPEN 218 moh. 1-2 timer Lenvik AGLAPSVIKA 0 moh. Lenvik Foto: Pål Jakobsen RØDBERGSVARDEN 141 moh. 1-2 timer Lenvik 155 166 Foto: M adeleine H anssen 167 Landareal: 3 322 km2 Administrasjonssted: Moen Innbyggere: 6634 Høyeste fjell: Njunis Høyeste fjell/høyde: 1 717 moh. Tusenårssted: Målselvvassdraget MÅLSELV KOMMUNE Utforsk MÅLSELV Side Sollitinden 168 Varto 170 Aursfjellet 172 Helgemauken 174 Stormauken 176 Gammen i Vassbrunskaret 178 Rostakulen 180 Finnbruene 182 Alappen 184 Kletten 188 Kirkestinden 190 Andsfjellet 194 Vesltindvatnet 196 Øvre Dividal Nasjonalpark 198 186 Foto: M agnus D avidsen 187 ALAPPEN M Å LS EL V 202202 SAMISKE STEDSNAVN Samiske stedsnavn er ofte svært presise beskrivelser av hvordan terrenget i dette området er. De er sammensatte, og uttrykker alt fra formasjoner til egenskaper og fare. Samiske stedsnavn gjenspeiler også tradisjonelle næringer, som reindrift, fi ske og jakt, og gir innblikk i en lang historie. Når reindriftssamene skulle fl ytte fl okken sin, var stedsnavnene til stor hjelp. Man orienterte seg etter navn og egen kunnskap. Det samme når kystsamen skulle på fi ske- bankene. En váhki var en lun havn, godt egnet for å fortøye båten. Et navn kan fortelle om fjellet er skred utsatt: Riđovárri betyr skredfjellet. Slike områder holdt man seg unna. Et godt beiteområde kunne beskrives som «gressberget», på samisk Suoidneoaivi. På offi sielle norske kart fi nnes samiske stedsnavn. Várri og oaivi (fjell), jávri (innsjø/vatn), skáidi (landområde mellom elver), vággi (liten dal), ávži (trang dal), vuopmi (skogkledd dal) og johka (mindre elv eller bekk) er blant de mest brukte. Den største elva i området heter gjerne eatnu. Samiske stedsnavn beskriver også mindre detaljer. Ser du álli på kartet, kan du lete etter en grotte. En gállu er en stor stein, ofte en offerstein. Ofte fi nner man også terrengets beskaffenhet i navnet. Čáhppes er svart, og man fi nner det i særlig mørke fjellområder – men også ved vatn. Guohca betyr at det lukter ille, mens ráhpis indikerer tydelig rasfare. r ") ") ") ") ( ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") !( ") !( !( !( ") !( ") ") !( ") ") !( ") !( ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ")") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") E × × × × × × × × × Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Bones Sørmo Innset Skjold Andselv Rundhaug Heggelia Sjøvegan Frihetsli Brandvoll Bjørkåsen Tennevoll Setermoen Fossbakken Tverrelvmo Kiruna Torneträsk Rostujávri Kiepanjauri Altevatnet Leinavatn Geavdnjajávri Litle Rostavatn Øvre Dividal nasjonalpark Rohkunborri nasjonalpark 620000 620000 640000 640000 660000 660000 680000 680000 700000 700000 720000 720000 76 00 00 0 76 00 00 0 76 20 00 0 76 20 00 0 76 40 00 0 76 40 00 0 76 60 00 0 76 60 00 0 Tegnforklaring Gradering Õ Høydemeter: < 300 m Õ Høydemeter: < 400 m Õ Høydemeter: 203 r ") ") ") ") ( ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") !( ") !( !( !( ") !( ") ") !( ") ") !( ") !( ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ")") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") E × × × × × × × × × Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Bones Sørmo Innset Skjold Andselv Rundhaug Heggelia Sjøvegan Frihetsli Brandvoll Bjørkåsen Tennevoll Setermoen Fossbakken Tverrelvmo Kiruna Torneträsk Rostujávri Kiepanjauri Altevatnet Leinavatn Geavdnjajávri Litle Rostavatn Øvre Dividal nasjonalpark Rohkunborri nasjonalpark 620000 620000 640000 640000 660000 660000 680000 680000 700000 700000 720000 720000 76 00 00 0 76 00 00 0 76 20 00 0 76 20 00 0 76 40 00 0 76 40 00 0 76 60 00 0 76 60 00 0 Tegnforklaring Gradering Õ Høydemeter: < 300 m Õ Høydemeter: < 400 m Õ Høydemeter: 204 Foto: M adeleine H anssen 205 Landareal: 2 704 km2 Administrasjonssted: Setermoen Innbyggere: 4 078 Høyeste fjell: Rohkunborri Høyeste fjell/høyde: 1 659 moh. Tusenårssted: Bardu kirke, Kirkeparken og Elveparken BARDU KOMMUNE Utforsk BARDU Side Istinden 206 Storala 210 Orta 212 Brudesløret 214 Holtet 216 Elveparken 218 Toftakervatnet 220 Koievasselva 222 Strømsørstien 224 Røddalshytta 226 Sørdalen 228 Rohkunborri nasjonalpark 230 206 Foto: M adeleine H anssen Foto: M adeleine H anssen 207 Istinden er med god grunn det mest besøkte av de virkelig store fjellene i Bardu. Den ligger som et markert landemerke, og gir en topptur av det aller beste slaget. Stien gjennom skogen er god, men stiger jevnt. Dette er en tur som gir effektive høydemetre. Ved skoggrensa deler stien seg; til venstre mot Istindaksla og til høyre mot Vestre Istind. Her fi nner du ”Storsteinen” – en stor stein/fjellpynt som er et fl ott utkikkspunkt. Terrenget blir etter hvert grovt, med stedvis store steinblokker. Følg merkingen ISTINDEN 1489 moh. 5-7 timer Bardu Kjøretid: 25 minuter fra Setermoen Parkering: Ta av over Barduelva i Elverumkrysset. Rett etter elva, kjør sørover langs Fjellstadveien i ca. 3,5 km. Du fi nner stor parkeringsplass ved Istindelva. Start: Fra parkering. Adkomst: God sti som etter hvert går over til stedvis grovt fjellterreng. Vestre Istind er i noen partier luftig. Særlige forhold: Bratte ytterkanter. Turen anbefales ikke ved dårlig værmelding. Kart og rutebeskrivelse: Se side 337 som er malt på steinene, og du unngår eksponerte partier.Vel oppe er du på Vestre Istinden, og har all den utsikt du ønsker over store deler av Troms. Bardu og Målselv brer seg ut i hver sin retning. Ser du langt, får du øye på både Senja, Kvaløya og Lyngsalpene. Dersom du vil ha en litt lengre og mer eksponert tur, kan du gå traversen til Søre Istinden. Ha god sikkerhetsmargin for denne turen. Foto: M agnus D avidsen 208 Foto: M adeleine H anssen BA RD UISTINDEN Traversen ut mot Søre Istinden er spektakulær og spennende. Den krever imidlertid både at du er godt fjellvant og tørre, gode forhold. Helst også at dere er flere sammen. 209 224 Strømsørstien er deler av ferdselsåra mot kysten for de første innbyggerne som slo seg ned i dalen. Turen er full av historikk, og gir fantastisk utsikt over Østerdalen. Startstedet Strømsør fjellgård er alene verdt turen. Gården ble bygd i 1839 og er den eneste bevarte fjellgård i Troms. Den er Bardu sitt «Fotefar mot Nord» kulturminne. Det sies at gården og tunet ble lagt nettopp her fordi stedet ble tidligst snøbart om våren. Turen starter på sti. Etter hvert kommer du til et kort parti med skogsbilvei, før du igjen skal følge sti i småkupert terreng til turens høyeste punkt: Tihumpen. Fra Tihumpen har du fantastisk utsikt nord- over Østerdalen. Du ser Barduelva slynge seg gjennom frodige Bardudalen. Kjemper som Storala og Hjerttinden er godt synlige. Foto: O le Kroken Foto: O le Kroken Foto: Bardu kom m une v/A nne M ari Berglund STRØMSØRSTIEN 410 moh. 2-3 timer Bardu Kjøretid: 30 minutter fra Setermoen Parkering: Kjør RV 847 mot Altevatnet, og ca. 1 km forbi Dalberg bru i Østerdalen. Merket Strømsør på venstre side av veien. Parkering ca. 50 meter sør for bom ved bru over Barduelva. Start: Gå gjennom tunet til Strømsør fjellgård. Tydelig sti starter i sørenden av den lange fjøsen innerst på tunet. Adkomst: Merket sti og skogsbilvei. Litt småkratt, og kryssing av mindre bekker. Kart og rutebeskrivelse: Se side 340 Foto: O le Kroken 225 236 Foto: Pål Jakobsen 237 Landareal: 363 km2 Administrasjonssted: Sørreisa Innbyggere: 3 450 Høyeste fjell: Hjerttinden Høyeste fjell/høyde: 1 380 moh. Tusenårssted: Kramvigbrygga SØRREISA KOMMUNE Utforsk SØRREISA Side Steinora 238 Skretind 240 Heiavarden 242 Matfjellet 244 Hjerttinden 246 O-hytta 248 Furøytoppen 250 Lysheia 250 Vakkerhumpen 254 Veltasætra 254 Middagsfjellet 256 254 Turen til Vakkerhumpen kan gjøres fra mange startsteder, og er utgangspunkt for et stort og innholdsrikt turområde. Fra parkering er det godt skiltet, opp Jølbakkan. Du skal gjennom Sørreisas største hytteområde, stiene er derfor gode. Etter 1,1 kilometer kan du ta av sti opp til Berrskallen, 478 moh. Når terrenget blir fl atere, nærmer du deg de åpne rabbene mot Vakkerhumpen. Herfra har du fantastisk 360 grader utsikt: Bardufoss mot sørøst, fjellmassivet rundt Hjerttinden i sørvest og Finnsnes og Senja i vestlig og nordlig retning. Veltasætra ligger en liten times gange videre i sørøstlig retning. Sti bare stedvis, og ingen merking. Området egner seg godt for også å gå utenfor sti. Både dyrelivet og fl oraen er innholdsrike. Ta gjerne med fi skestang, men husk fi skekort. Om høsten bør du benytte turen til også å sanke litt bær og sopp. Alternativ rute til Veltasetra, fra Lombnes ved Andsvatnet. Følg traktorvei (nordlig retning) mesteparten av veien, hvoretter man går over til merket sti i nordlig retning. Turen er middels, og har varighet 5-6 timer. Utsikt fra Berrskallen mot Sørreisa, som er en liten avstikker fra ruta. Kjøretid: 5 minutter fra Sørreisa Parkering: Kjør Fv 86 nordover mot Finnsnes, ta av mot Nordli, en knapp kilometer fra Sørreisa sentrum. Følg Nordliveien til parkeringsplass ved enden. Start: Fra parkering. Adkomst: Stort sett god sti, noen myrområder. Kart og rutebeskrivelse: Se side 342 VAKKERHUMPEN 503 moh. 3-4 timer Sørreisa VELTASÆTRA 400 moh. 4-5 timer Sørreisa 255 258 SIKKERHET Forskjellen på en mer eller mindre vellykket tur kan ligge i dine valg. Særlig i høyfjellet kan marginene være små. I arktiske områder, som i Midt-Troms, skifter vær forholdene raskt. Å gå på kjente turer og de som er beskrevet i denne boka er, i utgangspunktet lite fare- fullt. Den viktigste regelen er å velge tur etter evne. Dette betyr at hele turfølgets ferdigheter må ligge til grunn for valget. En klassisk feil er å glemme at det er like langt hjem som opp. Turen ned fra et bratt fjell oppleves av mange som minst like krevende som opp. En annen klassisk feil er at den sprekeste i følget definerer turens lengde, vanskelighetsgrad og tempo. Ha med i vurderingen at temperaturen kan synke raskt på kvelden. Ta værmeldingen på alvor. Ikke oppsøk store fjell og ekspo- nerte områder dersom denne er usikker, eller hvis du ser at det ligger an til tåke, lavt skydekke eller mye nedbør. God sikkerhet er også å ha med litt ekstra klær, helst vindtett. Ha respekt for naturen. Elvekryssinger må gjøres varsomt, det samme når man krysser snøfelt eller beveger seg ut mot stup. Hold deg unna skavler. Bruk sikringsmidler, eller snu, dersom forholdene krever dette. En sti blir lett borte i fjellterreng. Ha alltid med et minimum av førstehjelps- utstyr og en vindduk; det finnes mye som er lett og fint. På litt lengre turer er god planlegging halve turen; den som planlegger godt, møter sjelden uforutsette situasjoner. Ved alvorlige uhell ringer du 113. Du kan også laste ned Norsk Luftambulanse sin applikasjon for smarttelefon. Denne setter deg direkte i kontakt med 113, og gir dem dessuten helt nøyaktige koordinater for hvor du er. Denne anbefales. Husk at det ikke er mobildekning overalt. PÅ TUR Foto: JSissel Landset ") ") ( ") ") ") ") ") ") ") ") !( !( !( ") !( ") !( ") ") !( ") !( ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ")") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Oksen Kvalnes Holaksla Õ Femvatnan Rundkollen Løksetinden Dyrøygommen Børingvatnet Stridsfjellet Storviktinden Dyrøya på langs Rundfjellet Store Rundfjellet Lille Skøelv Engenes Langhamn Årbostad Lekangen Sjøvegan Sørreisa Løksebotn Dyrøyhamn Kastneshamn Brøstadbotn Salangsverket Stonglandseidet Ånderdalen nasjonalpark Ånderdalen nasjonalpark 600000 600000 620000 620000 76 60 00 0 76 60 00 0 Tegnforklaring Gradering Õ Høydemeter: < 300 m Õ Høydemeter: < 400 m Õ Høydemeter: 259 ") ") ( ") ") ") ") ") ") ") ") !( !( !( ") !( ") !( ") ") !( ") !( ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ")") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Õ Oksen Kvalnes Holaksla Õ Femvatnan Rundkollen Løksetinden Dyrøygommen Børingvatnet Stridsfjellet Storviktinden Dyrøya på langs Rundfjellet Store Rundfjellet Lille Skøelv Engenes Langhamn Årbostad Lekangen Sjøvegan Sørreisa Løksebotn Dyrøyhamn Kastneshamn Brøstadbotn Salangsverket Stonglandseidet Ånderdalen nasjonalpark Ånderdalen nasjonalpark 600000 600000 620000 620000 76 60 00 0 76 60 00 0 Tegnforklaring Gradering Õ Høydemeter: < 300 m Õ Høydemeter: < 400 m Õ Høydemeter: Foto: Robert Cruickshank 272 OKSEN 788 moh. 3-4 timer Dyrøy Kjøretid: 8-10 minutter fra Brøstadbotn Parkering: Parker i sidevei på vei opp til Rubbåsen. Start: Fra parkering. Adkomst: Bra sti mye av turen. Variert skogsterreng, og greit fjellterreng over skoggrensa. Kart og rutebeskrivelse: Se side 345 Oksen er en lettgått tur, som gir både fin utsikt – og for den som har bærbøtta med i høstsesongen, fine muligheter til å fylle den om man vil. Oksen er et helt massiv, med mange mindre topper. Den høyeste er i nord, og er også vår tur. Fra parkeringen ved Rubben går du rett mot vest, over Seljebakkan til under- kanten av Vassrabban. Her skal du dreie mot sør, og følge en markert rygg opp til Eideoksen – 636 moh. Dette er et flott turmål i seg selv. Toppen ligger om lag en halv time unna, opp den siste stigningen i sørvestlig retning. Oksen ligger sånn plassert at du har flott utsikt både over til Dyrøya og ut over Vågsfjorden til bl.a. Grytøya og Sandsøy. Rett i sør ser du Løksetinden ruve, mens man i østlig retning ser en rekke topper over tusen meter reise seg i både Sørreisa, Salangen og Bardu. Foto: Jan Inge Karlsen 273 290 Foto: Pål Jakobsen 291 Landareal: 1 496 km2 Administrasjonssted: Storsteinnes Innbyggere: 5 593 Høyeste fjell: Vassdalsfjellet Høyeste fjell/høyde: 1 587 moh. Tusenårssted: Fjordmuseet, Storsteinnes BALSFJORD KOMMUNE Utforsk BALSFJORD Side Blåbærtinden 292 Melkefjellet 294 Sjufjellet 296 Hattavarre 298 Harkinn til Finndalshytta 300 Omasvarre 302 Litjegrotta 304 Fugltinden 306 304 Dette er en tur helt utenom det vanlige. Dersom man går fram med normal varsomhet, er det også en perfekt begynnertur for grotting. Følg skogsbilveien i om lag tre kilometer fra bommen. Når denne deler seg, på stedet Svendborg og ved en hytte, tar du inn til venstre. Følg stor sti i skogen over Litjevatnet. Ved veienden tar du rett opp og på høyre side av Litjeelva. På ca. 260 moh. slutter stien. Her skal du litt ned, før du finner grotte- inngangen til Litjegrotta som ligger nesten i elveleiet. Her begynner moroa. Etter fire-fem meter grei klyving ned, står du inni starten av grotta. Herfra har du 180 meter grei og nydelig grottevandring. I en verden vi sjelden besøker. Her har underjordiske vannløp slipt de mest fantastiske formasjoner i fjellet. Og du kan se små drypstein bygge seg ned. I jettegryter og små fosser er vannet krystallklart. Husk at alt dette er skapt gjennom årtusener, og skal forlates akkurat slik det var da du kom på besøk. Vær derfor en varsom gjest. Steder som dette tåler ingen form for forsøpling. Slipte steiner og annet som tilhører grotten, skal også forbli der. Etter hvert blir grotten så smal at man ikke skal prøve seg videre. Vil du se utgangen, finner du den noen hundre meter ned Litjeelva. Begge foto: M adeleine H anssen LITJEGROTTA 303 moh. 1-2 timer Balsfjord Kjøretid: 20 minutter fra Skjold Parkering: Ta veien inn ved Soltun, mot nordenden av Fjellfroskvatnet. Parker ved Tverrelvnes, ca. 6 km fra hovedveien. Start: Følg skogsbilveien videre inn. Adkomst: Antydning til sti etter skogsbilveien. Fra grottene: hulevandring. Adkomst: Særlige forhold: Grotting krever at man er flere. Ha med lys og ekstra batterier. Enkelte trange passasjer. Kan ha stor vannføring om sommeren, jettegryter med vann i kan gjøre deg våt: ha med ekstra skift. Kart og rutebeskrivelse: Se side 349 305 310 A lle foto: Jan Erik H ansen 311 Midt-Troms er bort i mot verdenskjent for sitt rike fiske, til fjells og i skogsvatn. Å fange sin egen turmat fra naturens spisskamers, gjør alltid opplevelsen større. De mest ettertraktede fiskeartene er ørret, røye og laks. Men det finnes også andre. Noen steder lever disse i samme vatn eller vassdrag. Og får man ikke fisk, for det gjør man ikke alltid, er det alltid en spenning og ro knyttet til fisketuren. Kanskje er det et vak, eller flere, som øker spenningen. Kanskje er det bålkosen som betyr mest. Godbitene og mulighetene er uansett mange. Du kan oppsøke de kjente vatn og vassdrag, eller finne ditt eget lille hemmelig- vatn. Uansett når du skal fiske, sett deg inn i lokale fiskekortregler. Nettsiden inatur.no er et godt sted å orientere seg. SPENNENDE 312 Den som prøver seg i en kajakk, blir raskt hekta. Det er ikke noe rart i det. Kajakk er blant de raskest voksende fritids- aktivitetene. I hele Midt-Troms finnes muligheter, både i ferskvatn og til havs. De mest populære stedene finnes på Senja: Hele yttersida og i områdene Tranøya/ Sør-Senja. Her kan du padle innaskjærs, men samtidig være i nær kontakt med storhavet. Vannet er krystall klart, og du glir over grønn havbunn. Livet i kajakk gir en helt egen ro. Man er ekstremt nær havet; man sitter i hav- overflaten og får en kontakt man ikke oppnår på annen måte. Å padle krever at man har gode kunn- skaper. Et nybegynnerkurs, som gir våtkort, er derfor obligatorisk. Det er også mulig å leie guide, for den som ikke har våtkort. NÆRT Foto: Liss H aug H alvorsen Foto: Pål Jakobsen 313 Foto: Liss H aug H alvorsen 314 Foto: M adeleine H anssen 315 Det finnes også noen turer som er helt utenom det vanlige. I veldig bratt fjell- terreng, der man skal ha særlige kunnskaper for å være. Midt-Troms har flere slike om- råder, og særlig på nordsiden av Senja trives de som ønsker det bort i mot vertikalt når de er på tur. Mange samles i Mefjordvær. Her finnes spektakulære fjell, men også bratte fjell- turer som er godt inne i komfortsonen for mange. Den som ønsker lokal fjell-guiding, finner også dette lokalt. BRATT Foto: H annah V ickers Foto: Bent V idar Eilertsen/Senja Lodge and M ountainguides 316 Av og til skal du ta deg ekstra god tid på turen. Kanskje skal du droppe selve hovedmålet – og heller legge deg lenge helt ned i lyngen, eller bli borte i en blomstereng. Lete etter de små kunstverkene, de du ikke ser fra ståhøyde. Den arktiske blomsten er ikke bare hardfør, den er ofte farge- og detaljrik. I kombinasjon med det lyset vi ofte har her nord, blir de spesielt vakre. Alle plantene er finest der de står, men en liten bukett med hjem som minne fra turen er også greit. VAKKERT 317 318 I denne bakerste delen av boka finner du kart for nesten alle turene som er beskrevet foran. Vår anbefalte rute er tegnet med rosa strek, for mange turer finnes likevel flere rutevalg. Rutene er tegnet så nøyaktig som mulig, det er brukt GPS der vi har hatt spor, men det kan være mindre avvik. De aller minste turene er ikke med. Målestokken er 1:60.000, noe som betyr at en cm. på kartet er 600 meter i terrenget. Altså, en ganske grov gjengivelse. Vi anbefaler at du alltid har med et skikkelig turkart, om ikke: Fotografer aktuelt kart med mobiltelefon, og ta med. Et skikkelig turkart vil blant annet gi deg bedre forståelse av f.eks. bratthet for turen. Kartene er lagt i samme rekkefølge som kommunene i boka. For noen svært få turer er ruten tegnet på et kart i nabo- kommunen, dette av praktiske årsaker for å spare plass. Ikke alle navn på kartet vil samsvare med dem som er brukt på f.eks. flyfoto, men avvikene er små. Se artikkel om kart og kompass på side 14. TURKART Se kart side 319 Se kart side 327 Se kart side 340 Se kart side 322 Se kart side 331 Se kart side 343 Se kart side 325 Se kart side 337 Se kart side 348 319 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! #0 ! ! #0 ! ! ! #0 ! ! ! ! #0 ! ! ! ! #0 ! ! ! % Y Y ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") 6" ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") > ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") 6" ") ") ") ") ") ") ") ") ") î ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ")") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ")") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") > ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") Q ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") t ") ") ") ") ") ") ") ") ") C ") ") > ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ")") ") ") ") ") ") ") ") ") 6" ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") î ") ") ") ") ") ") ") ") > ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ")Q ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") 6" ") ") ") ") ") ")") ") ") ") ") ") ") ") ")") ") ") ") ") ") ") ") ") J J J !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! Õ Õ Õ 172 298 220 92 101 284 388 156392 211 287 285 224 239 222 278 124 213 237 209 209 268 397 272 290 225 218 277 31 210 240 101 155 142 190 330 237 Orneset Storvika Fjellstad Støstad Bergvatnet Rubbestadfjellet Vangsvika Veten Vassenglia Fiskevatnet Øverslått Dalen Lange- vatnet Bårdsletta Brandvoll Solvang Berget Bakken Rubbestad Østheim Torsmoen Vangsvika Vika Aspesletta Vesterfjell Halvors- lia Molund Hanken Dj up el va Rendalen Storvassåsen Holmen Gamleveten Grind-moen Solli Soleng Fagerli Forevatnet Halse- haugen Storvatnet Nyset Vintervatnet Slåttkollen Seljesletta Svinvatnet Gunnarheim Høgkampen Litje- vatnet Nattmålsvatnet Nattmåls- hågen Mollvika 72 462 102 40 Lakselva Hellemoen Stengsel- haugen M øl ne lva Jonsgård Pålsrud Luossajohka Heallojávri Slåtte- bakken MevatnetHelle- fossen haug Gammelveten F8 60 F227 F225 F22 5 50 100 150 200 250 30 0 400 40 0 250 250 40 0 200 50 20 0 100 200 25 0 30 0 200 20 0 150 200 250 20 0 30 0 20 0 200 250 200 20 0 250 20 0 25 0 300 Nattmålstuva Rubbestadfjellet 17°40'0"E 69 °1 0' 0" N 69 °1 0' 0" N 606000 606000 607000 607000 608000 608000 609000 609000 610000 610000 611000 611000 612000 612000 76 74 00 0 76 74 00 0 76 75 00 0 76 75 00 0 76 76 00 0 76 76 00 0 76 77 00 0 76 77 00 0 76 78 00 0 76 78 00 0 76 79 00 0 76 79 00 0 76 80 00 0 76 80 00 0 76 81 00 0 76 81 00 0 76 82 00 0 76 82 00 0 Vangsvika Õ Høydemeter: < 300 m Õ Høydemeter: < 400 m Õ Høydemeter: < 1000 m Õ Ingen max høyde GAmmelveten, Rubbestadfjellet & Nattmålstuva 1:60 000 ± 0 1 20,5 km ! ! ! ! ! ! #0 ! ! ! #0 #0 ! #0 ! #0 ! ! ! U Y ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") 6" ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") 6" ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ")") ") ")") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ")>") ") ") ")") ")") ") ") ") ") ") ")") ") ") ") ") ")") J ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! Õ Õ Õ 639 533 789 133 115 525 239 275 811 295 606 214 596 232 56 4 21 591 756 320 523 277 91 54 S E L F J O R D E N Bj ør nli a Bunkeskjol- vatnet Øyra Grindevika Lomsneset Lomsvika Litje Bunkevatnet Stor- bunkevatnet Olaheim- vatnet Stilivatnan Tønnerten Fagervik- kollen Heiavatnet Bunkheia Durmålsvatnet Olaheimen Mangrunnen Hatten Fiskeneset Fiskenesvika B u n k e f j o r d e n Dyrneset Steinjorda Stordalen Stord alse lva B u n k e s k j o l e t Ørnvika Ørnvikneset Fiskenes- tindan Loftan Rødsand Storfagervika Rovanholtan Varden Vasskroken Bunkan Durmålsdalen Ørnvik- skardet Botndalen Ørnkollen Steinskard- fjellet Finns kardd alen Steinskardet Steinskardelva Dalheim Vas slia Fageråsen Vas sm oda len Finngamman E i d e f j e l l e t R ød sa nd el va Hillesåsen Rypungen Skarvebergan Lomstind Laberget Orneset Mellavatnet HolmenvatnetKv ita le gd a Brattlian Stiberget Litje Fagervika Salbergneset Lomstind Tønnerten Fiskenestinden F2 24 50 10 0 15 0 20 0 250 300 400 500 700 60 0 80 0 200 600 50 0 600 500 40 0 600 400 50 0 200 300 200 10 0 100 700 20 0 20 0 50 15 0 150 500 100 500 200 25 0 40 0 250 300 500 15 0 500 70 0 17°0'0"E 17°0'0"E 69 °1 0' 0" N 69 °1 0' 0" N 579000 579000 580000 580000 581000 581000 582000 582000 583000 583000 584000 584000 76 67 00 0 76 67 00 0 76 68 00 0 76 68 00 0 76 69 00 0 76 69 00 0 76 70 00 0 76 70 00 0 76 71 00 0 76 71 00 0 76 72 00 0 76 72 00 0 76 73 00 0 76 73 00 0 76 74 00 0 76 74 00 0 76 75 00 0 76 75 00 0 Rødsand Õ Høydemeter: < 300 m Õ Høydemeter: < 400 m Õ Høydemeter: < 1000 m Õ Ingen max høyde Ruter ved Rødsand Fiskenestinden Fra Rødsand Lomstind 1:60 000 ± 0 1 20,5 km TRANØY 342 SØRREISA ! #0 ! ! ! #0 ! #0 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! #0 ! #0 ! #0 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! #0 ! ! #0 #0 #0 ! ! ! ! #0 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! #0 ! ! ! ! ! #0 ! ! ! ! ! c ") ") ") ") ") ") ") ") ") 6" ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") á ") ") ") ") ") ") ") ") 6" ") 6" ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") 6" ") ") ") ") ") ") ") ") ; ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") 6" ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") 6" ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") l ") ") ") F ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ; ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") C ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") 6" ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") > ") ") ") ") ") ") 8 ") ") ") C ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") 6" ") ") ") ") ") ") ") 6" ") ") ; ") ") ") Q ") 6" ") ") ") 6" ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") > ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") 6" ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") 6" > ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") 6" ") 6" ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") l ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ½ ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") > ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") á ") ") ") ") ") á ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") T ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") 6" 6" ") 6" ") ") ") ") ") 6" ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") á ") ") ") ") ") ") 6" ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") î ") ") ") ") ") ") 6" ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") 6" ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") #* ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") Q ") > ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") E ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") 6" ") ") ") ") 6" ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ")") ") E ;; ") E ") # 6" ") ") ") #* ") ")") E ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") J J J J J J J ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! Õ Õ Õ Õ Õ 449 478 473 283 242 332 470 270 425 385 412 409 433 235 227 441 Middagstuva Heastajávri Suoidnejávrrit Rådlaus Olavatnet Steinarvatnet Stortjørna Stuorrasnulki Berrskallen Hamnelvvatnan R ein gje rdb ekk en Hestevatnet Vakkerhump- vatnet Sommarrovatnet Trellingan Store Nerste Øverste Sennavatnet 428 219 202 369 282 248 167 259 307 205 364 160 365 97 446 503 135 389 110 331 266 299 158 328 194 181 262 386 434 439 87 330 321 445 391 457 250 178 386 299 265 35 212 199 317 337 146 319 323 332 285 319 270 193 357 338 238 325 175 278 195 192 319 286 559 56 450 452 330 50 392 35 412 445 121 155 390 448 305 411 187 388 432 309 344 139 357 384 346 181 Jonvatnet Sætervatnet Bondhoggrunnen Orjješ-Ráisa Millojohka Čáppavárdu R á i s s a v á r d u Ráissajávri Guohcagohpi Dimbbarjohka Lur osa joh ka Svartåsen Rundvatnet Stabburs- vatnan Lundberg Nystad Sæterlibakken Middagsfjellet Holbekken Sørforsmoen Sæterslett Sæterli Sætermoen Šnjirg gajoh ka Sørforslia Høgli Risvær Bukk- holmen Vesttjørna Gardmoen Kollen Dikemyra St or el va Bråten Vollneset Myrhaugen Follstad Krokvatnet Kaggevatnet Le idå se lva Vårum Finnset Nermoen Sto rbe kke n Vega- vatnet Kamplitjørnan Høgkampen Leidåsvatnet H e i a Kvannmyra R E I S A F J O R D E N Øyjordneset Nordgård Slettvoll Øvermoen Finnset Åsmoen H ø g t u v a Bergsnaua Tv er re lv a Sætermyran Nordhussætra Steinvatnet Råtenhola Lysvatnet Småvatnan Høgda Kvitkua Farfarhaugen Breidb ekken Svartvatnet Rabban Hestodden Solstad Nyhus Nordhus Storodden Nesvollen Fagerheimlia Tr ol ld al en Fugleli Tømmerelva Slå ttd ale n Dj up vå ge n Gottersjorda Tunvoll Røyrslett Liland Vardnes B l o m l i a Bukkhollia Litleng Bukkhol- myra Reisvatnet Sørreisa Steinsland Langvatnet Storfjellvatnet Gottersjord- neset Vikbakken Fjellstad Straumen Nyeng Bakkejordskjeret Nordli J ø l - b a k k a n Sørforsbogen Nordstraumen Leirbogen Sør- straumen Vakkerhumpen Vestre Midtre Krokbekktjønna Litjevatnet Storflaten Bollhaugen Store Berrskallvatnet LitjefjellvatnetNedste Kalvevatnet Myrtjønna Myrtjønna Veltatjønna Midttjønna Austtjønna Stortjønna Jordbrutjønna Holtjønna Veltasætra F86 F202 F84 250 200 30 0 100 150 50 40 0 500 600 700 800 20 0 40 0 300 400 300 250 300 400 300 200 250 250 300 250 300 300 100 20 0 400 20 0 25 0 100 300 400 400 40 0 Heiavarden Vakkerhumpen 18°20'0"E 18°20'0"E624000 624000 625000 625000 626000 626000 627000 627000 628000 628000 629000 629000 630000 630000 631000 631000 632000 632000 633000 633000 634000 634000 635000 635000 636000 636000 76 67 00 0 76 67 00 0 76 68 00 0 76 68 00 0 76 69 00 0 76 69 00 0 76 70 00 0 76 70 00 0 76 71 00 0 76 71 00 0 76 72 00 0 76 72 00 0 76 73 00 0 76 73 00 0 76 74 00 0 76 74 00 0 76 75 00 0 76 75 00 0 Sørreisa Õ Høydemeter: < 300 m Õ Høydemeter: < 400 m Õ Høydemeter: < 1000 m Õ Ingen max høyde Heiavarden, VAkkerhumpen og Veltasetra 1:60 000 ± 0 1 20,5 km 343 SØRREISA ! #0 ! ! ! #0 ! #0 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! #0 ! #0 ! #0 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! #0 ! ! #0 #0 #0 ! ! ! ! #0 ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! #0 ! ! ! ! ! #0 ! ! ! ! ! c ") ") ") ") ") ") ") ") ") 6" ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") á ") ") ") ") ") ") ") ") 6" ") 6" ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") 6" ") ") ") ") ") ") ") ") ; ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") 6" ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") 6" ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") l ") ") ") F ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ; ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") C ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") 6" ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") > ") ") ") ") ") ") 8 ") ") ") C ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") 6" ") ") ") ") ") ") ") 6" ") ") ; ") ") ") Q ") 6" ") ") ") 6" ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") > ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") 6" ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") 6" > ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") 6" ") 6" ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") l ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ½ ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") > ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") á ") ") ") ") ") á ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") T ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") 6" 6" ") 6" ") ") ") ") ") 6" ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") á ") ") ") ") ") ") 6" ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") î ") ") ") ") ") ") 6" ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") 6" ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") #* ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") Q ") > ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") E ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") 6" ") ") ") ") 6" ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ")") ") E ;; ") E ") # 6" ") ") ") #* ") ")") E ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") J J J J J J J ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! Õ Õ Õ Õ Õ 449 478 473 283 242 332 470 270 425 385 412 409 433 235 227 441 Middagstuva Heastajávri Suoidnejávrrit Rådlaus Olavatnet Steinarvatnet Stortjørna Stuorrasnulki Berrskallen Hamnelvvatnan R ein gje rdb ekk en Hestevatnet Vakkerhump- vatnet Sommarrovatnet Trellingan Store Nerste Øverste Sennavatnet 428 219 202 369 282 248 167 259 307 205 364 160 365 97 446 503 135 389 110 331 266 299 158 328 194 181 262 386 434 439 87 330 321 445 391 457 250 178 386 299 265 35 212 199 317 337 146 319 323 332 285 319 270 193 357 338 238 325 175 278 195 192 319 286 559 56 450 452 330 50 392 35 412 445 121 155 390 448 305 411 187 388 432 309 344 139 357 384 346 181 Jonvatnet Sætervatnet Bondhoggrunnen Orjješ-Ráisa Millojohka Čáppavárdu R á i s s a v á r d u Ráissajávri Guohcagohpi Dimbbarjohka Lur osa joh ka Svartåsen Rundvatnet Stabburs- vatnan Lundberg Nystad Sæterlibakken Middagsfjellet Holbekken Sørforsmoen Sæterslett Sæterli Sætermoen Šnjirg gajoh ka Sørforslia Høgli Risvær Bukk- holmen Vesttjørna Gardmoen Kollen Dikemyra St or el va Bråten Vollneset Myrhaugen Follstad Krokvatnet Kaggevatnet Le idå se lva Vårum Finnset Nermoen Sto rbe kke n Vega- vatnet Kamplitjørnan Høgkampen Leidåsvatnet H e i a Kvannmyra R E I S A F J O R D E N Øyjordneset Nordgård Slettvoll Øvermoen Finnset Åsmoen H ø g t u v a Bergsnaua Tv er re lv a Sætermyran Nordhussætra Steinvatnet Råtenhola Lysvatnet Småvatnan Høgda Kvitkua Farfarhaugen Breidb ekken Svartvatnet Rabban Hestodden Solstad Nyhus Nordhus Storodden Nesvollen Fagerheimlia Tr ol ld al en Fugleli Tømmerelva Slå ttd ale n Dj up vå ge n Gottersjorda Tunvoll Røyrslett Liland Vardnes B l o m l i a Bukkhollia Litleng Bukkhol- myra Reisvatnet Sørreisa Steinsland Langvatnet Storfjellvatnet Gottersjord- neset Vikbakken Fjellstad Straumen Nyeng Bakkejordskjeret Nordli J ø l - b a k k a n Sørforsbogen Nordstraumen Leirbogen Sør- straumen Vakkerhumpen Vestre Midtre Krokbekktjønna Litjevatnet Storflaten Bollhaugen Store Berrskallvatnet LitjefjellvatnetNedste Kalvevatnet Myrtjønna Myrtjønna Veltatjønna Midttjønna Austtjønna Stortjønna Jordbrutjønna Holtjønna Veltasætra F86 F202 F84 250 200 30 0 100 150 50 40 0 500 600 700 800 20 0 40 0 300 400 300 250 300 400 300 200 250 250 300 250 300 300 100 20 0 400 20 0 25 0 100 300 400 400 40 0 Heiavarden Vakkerhumpen 18°20'0"E 18°20'0"E624000 624000 625000 625000 626000 626000 627000 627000 628000 628000 629000 629000 630000 630000 631000 631000 632000 632000 633000 633000 634000 634000 635000 635000 636000 636000 76 67 00 0 76 67 00 0 76 68 00 0 76 68 00 0 76 69 00 0 76 69 00 0 76 70 00 0 76 70 00 0 76 71 00 0 76 71 00 0 76 72 00 0 76 72 00 0 76 73 00 0 76 73 00 0 76 74 00 0 76 74 00 0 76 75 00 0 76 75 00 0 Sørreisa Õ Høydemeter: < 300 m Õ Høydemeter: < 400 m Õ Høydemeter: < 1000 m Õ Ingen max høyde Heiavarden, VAkkerhumpen og Veltasetra 1:60 000 ± 0 1 20,5 km ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! #0 ! ! ! ! ! ! ! ! #0 ! ! ! ! ! ! ! #0 ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ! ! ! ! ! ! ! Õ Õ 469 790 Gumpedal-­ urda Tverrelvdalen 705 1036 712 656 808 736 492 634 683 538 668 955 510 575 1041 1066 405 923 605 1127 Geađgebatvárri G um pejohka Fa llb ek ke n Vestgård Svartberghumpan Nygård Møssmørtinden Missarin-­ riehppi Missarinčohkka Giepmestatvággi Gi ep me sta tjo hk a Lokta-­ riehppi Juovvačohkka G um peelva Fallbekkbergan Opphaugen Durmåls-­ tinden Langdalen Tv er re lva Gievdnečohkka Skredtinden Duolboalgi T v e r r -­ f j e l l e t Ska ret Litjevatnet Østgård Steinura Durmålsskaret 645 800 711 480 663 645 486 499 791 828 784 Steinfjellvatnet Langvatnet Stuoragea đgoaivi Steinora 600 40 0 700 500 300 250 80 0 200 900 1000 10 00 500 400 600 700 700 90 0 10 00 800 800 600 900 900 700 10 00 700 500 900 80 0 800 600 70 0 900 1000 Skredtinden 18°0'0"E 18°0'0"E 69 °0 '0 "N 69 °0 '0 "N 620000 620000 621000 621000 622000 622000 623000 623000 624000 624000 625000 625000 76 55 00 0 76 55 00 0 76 56 00 0 76 56 00 0 76 57 00 0 76 57 00 0 76 58 00 0 76 58 00 0 76 59 00 0 76 59 00 0 76 60 00 0 76 60 00 0 76 61 00 0 76 61 00 0 76 62 00 0 76 62 00 0 76 63 00 0 76 63 00 0 Steinora Õ Høydemeter: < 300 m Õ Høydemeter: < 400 m Õ Høydemeter: < 1000 m Õ Ingen max høyde Steinora & Skredtinden 1:60 000 ± 0 1 20,5 km DYRØY ! ! ! ! ! #0 ! ! ! !! ! ! ! ! ! ! ! #0 ! ! ! #0 ! ! ! ! ! ! ! ! ! Y ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") E ") ") ")") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ") ")") ") ") ") ") ") ") ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! Õ 679 678 597 411 515 186 398 711 834 684 267325 66 169 Løksegrunnen Storelva Hamna Selvågen S A L A N G E N Trollvika Kvitevarden S i e l l a k v u o t n a Leakšogáisá Finntelneset Trollvikneset Løksebotnfjellet Tenneset Halvpundsteinen Lø ks es ka rd et Storelv- vatnet Svartebergelva Løks- aksla Løksetinden Pedervarden Bjørnberget Skardtind- holtet Høge- A k s l a O te re lv a Navarselva Ramnhammar- haugen Løksa Løkseneset Navarsvika Vindberget Kristen- botn Løksefjorden Forøya Skarvbergan Skjærvika Nonshågen Rødberget Grøtlands- ura Urneset 581 328 366 188 143 328 295 454 207 221 175 295 746 841 1228 364573 861 719 985 1111 1201 1237 591 Bratteberget Pålsfjorden Hesteberget Sørfjorden Stygge- fjellet Litlevatnet St or elv a Storvatnet Middagshøgda Kvannto- berget Kvanntovika Rund- fjellet Løkseskard- tinden Ka ld el va Breidtinden Fakstinden F A K S F J O R D E N Brenna Pål sfjo rde lva Storvass- høgda Blåhammaren Storvass- høgdaBlomlielva Ku-urneset F84 8 F152 F211 50 400 200 250 100 300 150 600 500 70 0 800 90 0 10 00 1100 1200 50 120 0 50 0 150 70 0 40 0 40 0 100 0 15010 0 70 0 700 70 0 50 100 80 0 Løksetinden 17°40'0"E 17°40'0"E602000 602000 603000 603000 604000 604000 605000 605000 606000 606000 607000 607000 76 45 00 0 76 45 00 0 76 46 00 0 76 46 00 0 76 47 00 0 76 47 00 0 76 48 00 0 76 48 00 0 76 49 00 0 76 49 00 0 76 50 00 0 76 50 00 0 76 51 00 0 76 51 00 0 76 52 00 0 76 52 00 0 76 53 00 0 76 53 00 0 Løksetinden Õ Høydemeter: < 300 m Õ Høydemeter: < 400 m Õ Høydemeter: < 1000 m Õ Ingen max høyde Rute Løksetinden 1:60 000 ± 0 1 20,5 km 356 BREID TIN D EN / Foto: Therese Johansen 357 Takk for turen DIN VEIVISER TIL OPPLEVELSENE Midt-Troms har unike muligheter for den som vil gå på tur. Veien fra kritthvite strender og nydelige turer i lavlandet til skarpe fjelltopper i høyden er kort. Denne boka er en veiviser til mulighetene. Gjennom tekst, bilder og fl yfoto blir du inspirert til å fi nne fram. I ditt tempo. Når du vil. Dit du vil. God tur. Fo to : K ris tin D ah l Fa gt ry kk Id é A S Bardu kommune Berg kommune Dyrøy kommune Lenvik kommune Målselv kommune Tranøy kommune Sørreisa kommune Torsken kommune Balsfjord kommune T U R B O K S E N J A O G M ID T -T R O M S Midt-Troms friluftsråd ISBN: 978-82-303-3058-6 Foto: Reiner Schaufl er Tom side